Slik formulerer du et spørsmål kortene kan svare på
De samme kortene gir svært ulike lesninger alt etter hvordan du spør. Ikke fordi kortstokken er kresen, men fordi spørsmålet avgjør hvor et svar får lov til å lande.
Disse fem er ikke regler. De kommer fra lesninger som ikke førte noen vei. Sjekk formuleringen din mot dem én gang før du trekker.
Gjør «kommer det til å» om til «hva skjer hvis»
Spør du «kommer han tilbake», kan kortene bare gi deg en stemning. Spør du «hvis jeg tar kontakt først, hvordan går neste etappe», finnes det noe å beskrive: en handling og terrenget etter den.
Én ting om gangen
Bør jeg si opp, og hvordan ender det mellom ham og meg – det er to lesninger. Spør du om begge samtidig, svarer opplegget på det ene og lar det andre falle stille bort, og du får ikke vite hvilket som falt.
Si det du allerede vet
«Jeg har bestemt meg for å gå, jeg finner bare ikke øyeblikket til å si det» fungerer mye bedre enn «bør jeg gå». Det snevrer inn kortstokkens oppgave til der du faktisk står fast.
Ikke spør etter en dato
Det finnes ingen kalender i en kortstokk. Spør du «når», får du som regel en oppdiktet dato. Så holder du den opp mot virkeligheten, bommer og aner ikke hvilken del som var feil. Spør hva som må endre seg for at det skal endre seg, så kan svaret sjekkes.
Bruk dine egne ord
Det trenger ikke å høres ut som et inntaksskjema. «Jeg vil si opp i det sekundet jeg våkner, og når jeg kommer på kontoret, går det fint – hva er det for noe» rommer mer informasjon enn en hvilken som helst finpusset versjon.
Én type spørsmål er virkelig utenfor rekkevidde: hva en annen person tenker. Det er den andres valg, og det ligger utenfor opplegget ditt. Leseren sier fra om det i stedet for å dikte opp noe.