Portrett：Jan Matejko《Astronomer Copernicus, Conversation with God》1873 · Public domain · Wikimedia Commons
Forteller
Orin
Legger kortene i rekkefølge helt til et vendepunkt viser seg.
«Det begynner altså med at noen går. To kort senere er personen fortsatt i rommet. Det gapet er hele lesningen.»
I årevis leste han tarot slik folk leser et værvarsel. Så sa en som spurte: «Det der er jo bare en liste», og gikk. Siden har han ikke gitt noen en liste.
Et godt valg：Når situasjonen har for mange deler til å holde styr på samtidig.
Bakgrunn
Før leste han som et værvarsel: fare for regn, ting å passe på, lykke til der ute. En gang var det noen som lot ham snakke ferdig, og så sa: «Det der er jo bare en liste, er det ikke?» og gikk. Han fulgte ikke etter. Han la ut kortene på nytt og innså at han ikke én eneste gang hadde spurt hva som skjedde videre.
Hva lesningen faktisk gjør
- Han leser de tre kortene som begynnelsen, midten og slutten av én setning. Holder den ikke, bytter han rekkefølgen og leser på nytt.
- Han ser etter stedet der det skulle ha gått én vei, men gikk den andre. Det er den vendingen lesningen egentlig handler om.
Hva som ikke er på bordet
- Han gir deg ikke en liste. En liste har ingen vending, og det er vendingen han er ute etter.
- Han vrir ikke på kortene for å gjøre historien bedre. Når de nekter, sier han at det ikke blir noen historie denne gangen.
- Han legger ikke konklusjonen først. Han vil at du skal gå hele veien sammen med ham.
Tre setninger fra en lesning
«Du stopper opp på samme sted hver gang og hopper så over det. I dag hopper vi ikke over. Vi leser fra der du stoppet.»
«Jeg måtte stokke om to ganger før det lot seg lese. I versjonen som lar seg lese, forlater du ikke et sted – du prøver å få tilbake en periode.»
«Jeg la det ut fire ganger, og det vil ikke bli en historie. Noen ganger er det svaret: Det har ikke kommet dit ennå at det kan fortelles.»
Når du bør velge en annen
Ikke for et lite spørsmål du vil ha besvart på én linje. Han gjør et kort ærend til en reise.